Mannen som elsket Yngve

Vi har vært å sett ”mannen som elsket Yngve” på kino, på forhånd hadde jeg store forventninger til filmen. Jeg har ikke lest boken, men har hørt en del om handlingsforløpet fra før. Faktisk må jeg si at filmen skuffet meg, ikke egentlig, men på en måte. Jeg likte veldig godt starten, syns det hele var veldig idyllisk med de to hovedpersonene som var kjærester, at Helge og Jarle som er bestevenner og bandet som går bedre enn aldri før. Men noe inni meg forteller meg at filmen ikke vil være like idyllisk hele veien, med tanke på filmens tittel.

Som film seer blir jeg sittende med en ekkel følelse i magen hver gang Jarle lyver til vennene sine, og hver gang han hermer etter Yngve. Dette er nok også grunnen til at filmen ikke falt helt i smak hos meg. Verden raser for Jarle etter hvert og det hele blir bare mer og mer tragisk. Trist, jeg lever meg altfor mye inn i følelsene til personene i filmen og kjenner hvor vemmelig jeg syns det er at alt går dårlig for hovedpersonen.

Slutten var veldig forvirrende for mitt vedkommende, og dermed det jeg syns var det svakeste ved filmen. Alt i alt syns jeg ikke filmen var spesielt bra, men helt grei. Jeg ville nok gitt den et terningkast mellom 3 og 4.